Slik unngår du useriøse banker
Nordmenns forbruksgjeld økte med nesten 10 milliarder kroner i 2023. Utlånsiveren lokker til seg långivere av ymse kvalitet. Slik kan du styre unna de useriøse bankene.
Norsk Gjeldsinformasjon har oversikt over nordmenns forbrukslån og annen usikret kreditt. I en oppsummering av låneåret 2023, konkluderte registeret med at nordmenns forbruksgjeld hadde økt med hele 9,5 milliarder kroner. Ved inngangen til 2024, hadde Kari og Ola Nordmann forbrukslån og kredittkortgjeld for mer enn 160 milliarder kroner.
Vår låneiver gjør oss til en attraktiv målskive for en lang rekke banker og finansinstitusjoner.
En rask opptelling hos Forbrukerrådet viser at nesten 150 banker tilbyr forbrukslån i Norge. Blant disse er det ikke til å unngå at det finnes flere useriøse aktører.
Heldigvis er det forholdsvis enkelt å unngå utlånsverstingene når du vet hva du skal være oppmerksom på.
«Lån på dagen, uten kredittsjekk»
Du behøver ikke bruke lang tid på nettet før du kan se sporene etter mindre velmenende forbrukslånsbanker.
«Få lån på dagen» og «Ta opp lån uten kredittsjekk» er fraser som ofte brukes av useriøse utlånere i forsøk på å lokke til seg nye kunder. Biter du på, er faren stor for at du får et lån med skyhøy rente og dårlige vilkår.
Problemet med utsagnene over, er at de er villedende.
Ingen av de seriøse bankene vil garantere at du får lån samme dag som du søker om det. Du får heller ikke lån i Norge uten at kredittverdigheten din blir kontrollert først.
Ifølge Kredittium, som hjelper låntakere med å sammenligne ulike lånetyper, er norske utlånere lovpålagt å utføre en kredittvurdering av alle lånesøkere. Du kan lese mer om hvorfor lån uten kredittsjekk ikke er tilgjengelig i Norge her.
Faresignalene du bør se etter
Når noe virker for godt til å være sant, er det som regel usant. Dette uttrykket gjelder i høyeste grad forbrukslån og annen kreditt uten sikkerhet.
Kampen om norske lånekunder er intens. I kampens hete, går enkelte tilbydere for langt i markedsføringen av lånene sine.
Dette er noen av faresignalene du bør se etter når du skal skille mellom seriøse og useriøse tilbydere av lån.
Lenger nedbetalingstid enn 5 år
Den norske utlånsforskriften pålegger utlånere å tilby en maksimal nedbetalingstid på 5 år for ordinære forbrukslån. Hvis en bank tilbyr lenger løpetid enn dette, bryter den loven.
Du tilbys større lån enn hva du søkte om
En rekke lånesøkere har opplevd å få tilbud om større lån enn hva de søkte om. Dette kan kanskje virke som en hyggelig gest, men er ifølge Finanstilsynet dårlig forretningsskikk. I verste fall kan bankene med viten og vilje påføre lånekundene betalingsproblemer med en slik praksis.
Tar ikke hensyn til annen gjeld
I 2019 avdekket Finanstilsynet at flere forbrukslånsbanker ikke anstrengte seg godt nok når de vurderte lånekundenes betjeningsevne. Mange lånesøkere fikk lån, selv om økonomien deres allerede vaklet på grunn av høye boliglån og annen gjeld.
Lån uten inntekt
Kommer du over en utlåner som tilbyr lån uten inntekt, bør du skygge banen umiddelbart. Ingen seriøse banker tilbyr lån til personer som ikke tjener penger. Inntekten er tross alt grunnlaget for tilbakebetalingen av lånet.
Forbrukslån som egenkapital for boliglån
De fleste boligkjøperne i landet må ha minst 15 % av kjøpesummen som egenkapital for å få boliglån. Enkelte banker utnytter dette og markedsfører forbrukslån som en smart løsning på egenkapitalkravet. Det er det ikke.
Forbrukerombudet har flere ganger kritisert banker som markedsfører usikret kreditt på denne måten, og kalt det en kynisk utnyttelse av folks ønske om et tak over hodet.
Luker ut verstingene
Det har blitt lenger mellom de mest useriøse bankene. Myndighetenes vaktbikkjer, slik som Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet har jobbet aktivt for å motvirke verstingenes fremferd i det norske lånemarkedet.
Dette, sammen med innskjerpinger av utlånsforskriften, har ført til at flere useriøse banker har forsvunnet de siste årene. Snart kan enda flere følge etter.
På tampen av 2023 ba Stortinget regjeringen om å forby markedsføring av forbrukslån, kredittkort og annen usikret kreditt. Det er ennå ikke klart når forbudet trer i kraft, men når det skjer, vil utrenskingen av useriøse långivere trolig tilta. Da vil det ikke lenger være mulig å drive bank med villedende og løgnaktige påstander som forretningsfilosofi.