Havet - hva betyr det for deg?

I oppveksten så møtte jeg venner fra nabogårdene og rodde sammen i gummibåt rundt om øya, fisket fra sjøkanten og badet fra strendene.

Når min kjære gammeltante kom utover fra Rørvik, tok hun meg gjerne med ned til ferjekaia hvis jeg spurte. Under rorbua til en fisker fant jeg små fiskekroker og sjøsnegler til agn. Litt hyssing og en pinne og fiskestanga var klar. Så sto vi sammen på ferjekaia og fisket etter mort og ”fessemp”.

Innimellom var det nok en katt som ble glad, men som oftest var det bare det å gjøre noe sammen som var viktig.

Skoleveien tok oss over fjorden med ferja som var - og er - livsnerven til folket der ute. Ombord snek vi oss ofte opp i rorhuset, og ble heldigvis sjelden kastet ut derifra. Her fikk vi stå sammen med skipperen og lærte oss skipsleia trygt over fjorden.

Da jeg var tjue tok jeg en tur over den store dammen og havnet klin midt inni USA. Her oppdaget jeg fort at det manglet noe i livet.

Nemlig sjølukta.

Higen etter den var stor. Var vi på besøk i en by jeg visste lå nært kysten, startet jeg en gatelangs jakt etter havet. Men jeg fant det ikke før etter ett år. Da satt jeg salig på havna i San Francisco og følte jeg hadde kommet hjem. Med måkeskrik og lukta av tang som omhyllet meg var jeg lykkelig. Da bestemte jeg meg der og da for at jeg skulle bo på kysten resten av livet. For å utsette seg for noe slikt over lengre tid var uutholdelig.

- Havet er livet!

Har du en lignende historie du ønsker å dele med våre lesere?

Eller en helt annen som skulle blitt fortalt?

Kanskje er din bedrift på jakt etter nye arbeidssøkere. Hvordan livet og arbeidsdagen er for de som allerede jobber der kan være en fin story å fortelle.

Kontakt oss på markedsavdelingen så stiller vi opp for å få ut din historie.

Synnøve Hanssen, tlf. 900 84 694, synnove@ytringen.no

Fredrik Duna, tlf. 902 30 322, fredrik@ytringen.no